Det er en stund siden jeg har skrevet her nå. Det er ikke fordi jeg har hatt lite på gang, det er heller motsatt; at jeg har hatt veldig mye å gjøre og mange aktiveter på gang. Sommerferie, vel, den får vente til august. Da skal jeg prøve å ta meg to uker fri uten noe form for arbeid. Vi får se! ^^ Litt arbeid blir det vel uansett for ikke å bryte lenken.

I fjorvinter startet jeg “Don’t break the chain”. Hva er dette? Det er en metode som er utviklet, om man kan si det, av Jerry Seinfeld og er ment som en personlig motivasjon for å skrive (jobbe) litt hver eneste dag. Du kan lese mer om det her: Writersstore.

Og her er lenke til pdf-fila om du vil skrive ut din egen: Chain-pdf

Jeg har overført prinsippet om å skrive hver dag til å studere litt hver dag. Med dette mener jeg aktiviteter (det være seg, lese, studere, gjøre research, skape fysiske eller digitale arbeider, teori og praktiske øvelser) som er med på å gi meg mer forståelse og innsikt i diverse aspekter av “miljøet/faget” og gjøre meg flinkere innen 3D, animasjon, tegnig, visualisering, ja hele den gruppa av ting som interesserer meg og som jeg sikter mot å jobbe innen.

Det jeg har satt som minste krav er at jeg skal jobbe 1 time hver dag. (Det vil jo selvfølgelig være dager jeg jobber 16 timer også, men dette var som sagt mitt minstekrav). 1 time virker jo ikke så mye.. Men i løpet av ett år blir det faktisk 365 timer bare i seg selv! Det blir en hel del info og øvelser, og forhåpentligvis også resultater.

Så her er min lille motivator; Don’t Break the Chain-kalenderen for 2012:

Desverre så er jo da denne røde-kryss-lenken brutt av 4 dager. Utrolig irriterende å se på. Så man merker fort hvor motiverende den er til å holde de røde kryssene gående. Det er som å være tilbake til barndommen og fasinasjonen med å få et gullstjerne klistremerke for bra innsats. Barnet er fortsatt fult til stede i meg, selv om det må dele plass med en mer ansvarsfull og seriøs voksen. Heldigvis kan barnet i meg å si i fra høyt og tydelig når det trenger oppmerksomhet og pleie. Hey, kanskje jeg skal kjøpe gullstjerne klistremerker og lime på i stedet for røde kryss. ;p

Når vi snakker om temaet, må jeg bare dele bildet av min kreative sfære (må for all del ikke kalle det et kontor) hvor det meste av arbeidet gjøres.

Her er er det ingen regler. Her blandes pappfigurer av lugubre kyllinger, blinkende sonic screwdriver, tegninger og skisser, gargoyles og små statuer, filosofiske sitater, snakkende Darth Vader figur, akvareller av Praha, hodeskaller, fluffy Toy Story aliens og Amnesty aktivisme..

——

Sånn ellers, har jeg også startet på et studie innen mediepedagogikk (nettbasert i samarbeid med høgskolen i Lillehammer). Det er et delstudie som går over 18 måneder, men jeg hadde håpet på å få gått gjennom pensum og innleveringer og ta eksamen til januar. Men vi får se. Noroffstudiene får første prioritet. Jeg skal prøve å få gjort unna mest mulig av mediepedagoikken i løpet av sommeren, så jeg kan fokusere på animasjonsstudiene når de starter opp til høsten. For der regner jeg med det er mer enn nok å ta tak i og prøve å holde tritt med.

Jeg har prøvd å holde denne bloggen nogen lunde fokusert rundt animasjonsstudiene, men jeg kommer nok til å skrive litt rundt mediepedagogikken også etter hvert.

 

——

Et tema som lenge har opptatt meg og som står meg nært er barn. Med det mener jeg spesielt barns rettigheter. Som tilhenger av Amnesty International er jeg selvfølgelig opptatt av rettighetene til alle mennesker, men noen temaer som engasjerer meg mer enn andre omhandler barnesoldater, våpenhandel, utdanning, journalisme og sensur – ytringsfrihet.

Okey, så hva har alt dette med animasjonsstudier å gjøre? For meg er det flere veier mot et mål. Det er også mange måter å uttrykke seg på. For å løse oppgaver liker jeg å se langt utenfor rammene, fordi det er så mange ting som er sammenkoblet og har påvirkning på et tema/oppgave/problem. Det er litt som hjernen, som er sammenkoblet i et komplekst nettverk av nevroner. Ikke-lineært.

Det gav ikke mye svar? Okey, la meg prøve igjen. Jeg bryr meg om verden. Forresten, la meg ikke si det sånn. Fordi det gav kleine assosiasjoner til en skjønnhetskonkurransedeltaker som videre ytrer: “krig og fred og religion og politikk og sånt lissom..” *tvinner håret*

… Jeg kommer kanskje ikke akkurat til å lage konseptkunst eller spill som er politisk korrekt eller som er pedagogisk korrekt eller som stadig løfter en moralsk pekefinger. For dette har jeg en litt for rebelsk sjel. Men jeg er interessert i hvordan barn og unge (voksne og for den del) lærer og utvikler seg. Hvordan de løser oppgaver og danner meninger. Og her under kommer spill inn.

Jeg ble født i 1984 og jeg føler nesten at jeg og dataen har vokst opp sammen og utviklet oss mye de siste 28 årene. Vi har ikke alltid kommet over ens og har innimellom trengt en pause fra hverandre. Men alt i alt ser jeg på den som en god venn og en støttespiller. (Se nå ikke på meg som gal. Ha ha! Jeg snakker selvfølgelig i overført betydning.)

Det aller første minnet jeg har av spill, er Donkey Kong, som jeg spilte på Nintendos Game & Watch i sene sommerkvelder inne i teltet da vi var på ferietur. Da var jeg vel rundt 4-5 år gammel. Ahh.. nostalgi.. 🙂

 

Spill har utviklet seg mye over årene og de fleste har et forhold til det, enten det er positivt eller negativt. Det har fortsatt et dårlig rykte i mange kretser og det er mange holdninger om at spill både er “ødeleggende” for barn og at det kun er tankeløse ungdommer som spiller. Dette til tross for at den faktiske gjennomsnittsalderen ligger et sted mellom 32 og 39 år. Theaveragegamer.

Men som med det meste er det ofte lite interesse, informasjon, og innsikt som fører til slike holdninger. Det er også noe med å ta alt unner en kam. Det er selvfølgelig stor forskjell på typer spill der ute, bruksområde, utforming, innhold osv. Generalisering er sjeldent bra, uansett område.

Uansett, jeg ser at spill blir sett på med bredere aksept og større bruksområde både her i Norge og ellers i verden etter hvert. Det at bibliotekene begynte å ta inn spill og signaliserte dataspill som likestilt kulturuttrykk med bøker, film og musikk, var et viktig skritt i riktig retning. Pressfire.

Ellers er det mye som rører seg innen tema spill og læring, som for eksempel Games For Learning Institute. Et annet eksempel er Games for Change, som tar for seg spill som en katalysator for sosial forandring.

Jeg ser i hvert fall på alle disse aspektene med nysgjerrige øyne. Nøyaktig hva jeg kommer til å ende opp med å arbeide med videre i livet mitt? Garantert mer enn én ting. Selv om jeg godt kan sette meg ned å skrive en lengre avhandling, foretrekker jeg å uttrykke meg på andre måter, og ofte visuelt. Og det er vel her utdanning og skolesystemer også kommer inn under interesser. Selv om mye er forandret fra da jeg gikk mine første skoleår, er mange av disse fortsatt er formet på en måte som, vel nettopp, prøver å forme elevene mer enn de lar elevene forme seg selv. For å si det på en litt klossete måte. 😉

Systemet er fortsatt veldig standarisert og ser på gjennomsnitlige statistikker. Men som vi vet, er mennesker forskjellige og unge liker og trenger å lære, utvikle seg og utttrykke seg på forskjellige vis. Men jeg har tro på at vi beveger oss i riktig retning. Forandring tar bare litt tid.

Men når jeg blir stor, vil jeg være med å hjelpe til!

Se, der kom barnet i meg fram igjen gitt. Og med det tror jeg at jeg avslutter for denne gang, kobler ut av den digitale verden en liten stund og går ut og får meg noen myggstikk. ^^

 

 

Advertisements