Da skal endelig ting begynne å bevege seg og få liv! Spennende område å liste seg ut i. “Liste seg” blir kanskje feil uttrykk å bruke. Det er heller å “bli kastet” ut i. For her er det virkelig ingen nåde. Enten står du på som *f* for å komme deg gjennom det store, vidstrakte pensumet og bli flinkere, ellers er du å godt som dødsdømt (i studiesammenheng vel og merke).

Jeg ser på det som en assosiasjon til at jeg er en fisk som har vannskrekk. Jeg klynger meg fast til hånda som dingler over vann, i frykt for å falle ned i det ukjente farvannet. Men jeg vet jeg må slippe taket og dykke inn i det med hodet først, ellers slenger Sjefen meg på land. Da er jeg dødsdømt.

Det er hardt å være fisk med sporadisk vannskrekk.

 

Som du sikkert skjønner har det vært mye arbeid og mye nytt å lære de siste ukene etter at vi startet med den nye pensumbulken; Objektanimasjon. Frustrasjon har absolutt hatt en stor tilstedeværelse. Jeg tror det kan ha sammenheng med lærekurve og mestring; Jeg følte endelig at jeg hadde fått forståelse for en del av programmet i løpet av arkitektvisualiseringen. Man kunne faktisk skape det man ønsket uten å bruke 2 timer på å surre rundt for å finne løsninger på hver minste ting. En følelse av mestring, om du vil. Og akkurat når man har kommet hit, begynner vi fra scratch igjen, more or less. Like uforståelig, like frustrerende, like mye arbeid, like mye skulende blikk og krangling med Mr Glossy.

“Sånn går no dagan..”

Når dette er sagt så har det vært en del gøy og interessante observasjoner også. Som de forskjellige animasjonsprinsippene og det at man begynner å objeservere mye mer også i dagliglivet: hvordan ting beveger seg, hvordan folk beveger seg, tanker om hvorfor det/de beveger seg på akkurat den måten, hva som ligger bak, hva er drivkraften? Drivkraften til det dalende høstløvet (forutenom, selvfølgelig, tyngdekraften) er kanskje luftstrømninger og vind, mens drivkraften bak mannen som raskt passerer med bestemt gange kanskje er å komme seg tidsnok til et møte.

Jeg synes det er snedig å se sammenhengen mellom at da vi begynte med modellering i høst ble jeg veldig obs på hvordan ting i rundt meg var oppbygd, mens nå når vi har begynt med animering er jeg veldig mottakelig for å observere hvordan ting beveger seg.

—————————–

Over til ukesoppgavene, DAANI1 & DAANI2; Her kan dere se noe av det jeg har knotet med de siste 2 ukene. Den første animasjonen hadde som mål å bli kjent med enkel timing og spacing.

 

 

Her skulle vi bruke prinsippene vi har lært om, som bl.a. timing, spacing, anticipation, follow-through, også action=reaction:

 

I denne animasjonen er fortsatt bevegelene til lampa litt “kantete”, kurvene skulle vært bearbeidet mer. Dessuten kunne jeg tenkt meg og laget filmen litt lengre, med mer som skjer etter dette. Den blir ganske brutalt kuttet in the middle of nowhere.

Men det er mye som skal gjøres og vi har allerede begynt på to nye prosjekter. Forhåpentligvis får jeg tid til å gå tilbake og ferdigstille/finpusse på småprosjektene i løpet av året.

 

 

Advertisements